Erfaringer med implementering av IFRS 16

Våre erfaringer med IFRS 16 implementering

Dette er et utdrag fra en artikkel skrevet av vår CEO Terje Glesaaen i samarbeid med KPMG-partner Serge Fjærvoll. Den ble publisert i den profesjonelle publikasjonen “Revisjon og regnskap” i desember 2019.

Den første delen er basert på intervjuer med selskaper som har gjennomgått en omfattende implementering av IFRS 16 i 2018 og tidlig i 2019 med forskjellige typer programvareløsninger.

IFRS 16 har vært en omfattende regnskapsstandard å implementere 

Flere selskap har ikke oversikt over ressursbruken ved en IFRS 16 implementering og av de som ville gi et anslag var det laveste anslaget et kvart årsverk (internt pluss eksternt). Noen opplyste at det var mange personer og funksjoner involvert, både sentralt på konsernnivå og ute i enhetene. Selskapene har i begrenset grad anvendt eksterne regnskapsrådgivere, men tatt spørsmål opp med sin revisor og deltatt på eksterne kurs.  

Mange selskap vi har snakket med hadde anskaffet eksternt utviklet programvare til kartlegging og beregninger. De opplevde at det skjedde endringer i systemene underveis og at ingen leverandører hadde ferdig utviklede løsninger. Selskap som valgte integrert system, som ble videreutviklet spesielt for det aktuelle selskapet, brukte en del ressurser på kvalitetssikring samt at de måtte betale for utviklingen. 

De fleste indikerer at ressursbruken totalt sett var høyere enn forventet. 

Organisering og opplæring 

Alle selskapene vi snakket med hadde enten en prosjektgruppe, eller det ble gitt instrukser og veiledning fra konsern. Forretningsområder eller enheter fikk ansvaret for kartlegging og vurdering i større eller mindre grad. Noen leste kontrakter og gjorde beregninger på konsernnivå. 

Flere av de intervjuede selskapene har en desentral rapporteringsstruktur hvor de baserer seg på rapportering fra datterselskaper. Vi oppfatter det slik at opplæring og forståelse av hva som skal rapporteres, har vært tidkrevende. IFRS 16 har effekter på mange rapporterende enheter og kan vanskelig legges inn «på toppen» i konsolideringen uten å fordeles på enhetene. På den annen side kan i mange tilfeller IFRS 16 ikke benyttes i lokale regnskaper. Å skille ut disse effektene setter krav til egne elimineringsenheter, journaler og egne konti.  

Etter implementeringen er det behov for å registrere nye kontrakter og regnskapsføre endringer i kontrakter. Dette gir et kontinuerlig behov for fokus på IFRS 16 i organisasjonen. 

IFRS 16 implementering – valg og metode 

Alle vi har snakket med har brukt modifisert retrospektiv-metode. Det er for øvrig ingen klare fellesnevnere for hvilke praktiske unntak og tilpasninger som er valgt. Mange har valgt å ikke inkludere korte avtaler og eiendeler med lav verdi. Det har blitt inkludert serviceelementer (typisk felleskostnader) i leiebeløpene innregnet i balansen, porteføljevurderinger har vært brukt og enkelte husleiekontrakter har blitt beregnet tilbake i tid for å få lavere avskrivninger fremover. 

Oversikt over leieavtaler 

Selskaper med desentralt resultatansvar og struktur har i mange tilfeller ikke hatt sentrale registre over kontrakter og har tidligere basert seg på rapportering fra selskapene for noteopplysninger om kontraktsforpliktelser i henhold til IAS 17. Ved innføringen av IFRS 16 har en vanlig metode vært å gjennomgå hovedbok for å identifisere leieavtalene. Det ble fort behov for systemer for å registrere kontrakter og informasjon til å gjøre IFRS 16-beregninger. Tidligere innhentet informasjon viste seg å være mangelfull, og flere av selskapene fikk således bedre oversikt etter kontraktsgjennomgangen. 

Selskaper som har mange leieavtaler fra samme leverandør(er) har i noen grad avtalt at leverandør(ene) skal gi periodiske oversikter over leieavtaler med nøkkelinformasjon, som selskapet bruker for å oppdatere sine beregninger. Dette kan være aktuelt for billeasing og maskiner og utstyr som leies inn i store kvantum til prosjekter. 

Nye krav til rutiner og intern kontroll og rapportering fremover 

Selskapene vi intervjuet har i begrenset omfang etablert og dokumentert policy og prosedyrer for å identifisere og håndtere endringer, fastslå om det er endringer som påvirker resultatet eller balansen og gjøre nye beregninger. Dette er noe selskapene vil jobbe videre med fremover og er en del av selskapets IFRS 16 implementering. Det kan være komplisert og krever en god forståelse av standarden og det vil være en fordel at kompliserte endringer i beregningene kun gjøres av et fåtall personer med tilstrekkelig innsikt i IFRS 16.  

Data og spesifikasjoner for noteopplysninger og tilleggsinformasjon til årsregnskapet 2019 har i liten grad vært fokus for selskapene ved implementeringen. Noen vil tilpasse intern rapportpakke for årsoppgjørsrapporteringen for å få inn ekstra data. 

 

Les mer om IFRS 16

Vi er her for å hjelpe dere! Kontakt oss allerede idag >>

ShareControl IFRS 16 vs Excel – her er fordelene

  Vår ShareControl IFRS 16 vs Excel gir korrekte data, lite administrasjon og bidrar til en enkel måte å håndtere IFRS 16 på. Det er mange fordeler ved å bruke ShareControl IFRS 16 samme...

IFRS 16 og COVID-19 – slik håndterer dere endringer i leieavtaler

IFRS 16 og COVID-19 - slik håndterer dere endringer i leieavtaler Korona-pandemien innebærer en rekke ulike endringer i forskjellige typer av leieavtaler og nye statlige støttetiltak som må rappo...

IFRS 16 og effekter av Korona pandemien

Dette er et utdrag fra en artikkel skrevet av vår CEO Terje Glesaaen i samarbeid med KPMG-partner Serge Fjærvoll. Den ble publisert i den profesjonelle publikasjonen “Revisjon og regnskap” i mai...